Når hverdagen er et eventyr <3

Det er så sykt mange inntrykk, og så enormt mye vi kan fortelle om!! Men det er utrolig vanskelig å komme med de rette ordene og historiene akkurat i det det passer å sette seg for å skrive! Og ikke minst skulle vi gjerne delt mer av bilder og videoer, noe nettet stritter litt imot.. så dere må ha oss unnskyldt! Tross alt – litt krydder skal man jo ha å supplere med etter hjemkomsten også!

Vel, vi har et kjæledyr, eller 2, men nr.2 er foreløbig navnløs, og bor ute på garasjen. Jeg siktet først og fremst til Mr.Mombati, firfislen som bor på Kristina sitt rom vi finner oss litt og litt bedre til rette, og får stadig nye bekjentskaper! I dag (11.1) var første gang vi møtte Patrics ( future ) Wifie, en virkelig sprudlende skjønnhet! Vi gleder oss til hun skal lære oss å danse the Francistown way! Wohoooo!

Praksisen so far går bra! Kollegene våre er supersøte, og pasientene villige til å la oss delta, og behandle. En god del skriving så langt, men vi forventer pasient rush fra februar av, når alle er hjemme fra ferie igjen (er vi fortalt). Wish us luck!

Annonser

Endorfinrush uten like

I dag skal jeg skrive om én ting, fordi det er så viktig for meg, og fordi det gav meg sååå mye!
Ettee jobb hadde vi avtalt at Patric skulle kjøre oss til Sunshine Plaza, hvor Active Gym ligger. Prøvetime/drop in til 45 kr er absolutt innafor!! Etter over en uke uten skikkelig styrketrening, var jeg så giret at jeg bokstaveligtalt trippet mens jeg betalte meg inn, SKALV meg gjennom første øvelse! Hahaha! Og hva er oddsen, ETT SQUAT RACK i hele gymmet (dom var bra fylt opp, midt i rush/etterarbeids-tiden!) Og så var det LEDIG! ❤ fy flate, jeg er helt i ekstase, og jentene var rinelig fornøyde de også!
Delvis forde jeg er en styrke-addict, og delvis fordi de to andre er litt tøffere enn meg, deltok de modige nok med på en SINNSYK gruppetime aerobic, som bare tok helt av – etter hva jeg kunne bedømme fra sidelinjen! De kan beSkrive det nærmere selv, men ingen hadde ventet seg DEN 80-talls musikken og classic aerobic når vi så instruktøren- snakk om bodybuilder!
Don’t judge a book by it’s cover – er et passende uttrykk til mye her nede!

Aaah, vi var heeelt i 100 da vi forlot gymmet, og lo oss hele veien hjem med Patric og damen hans, som btw er utrolig herlig, og skal ta oss med ut en kveld og lære oss noen african moves! Can’t wait…!

I dag er jeg bare helt i skyene! Feeling blessed – Active Gym slo hull på endorfinbeholderen!

Annonser

Min tur å blogge

Blogg 11.01.17 kl: 20.30 (Halv eight): Vi trives

Vi liker livet i Botswana. Nå er det én uke siden vi satte våre bein på Afrikansk jord og vi har fortsatt ikke blitt spist av løver og sånn. Det har vært en uke med mye fylde og konsistens kan du si. Francistown i seg selv er kanskje ikke den mest forrykende byen i verden, men når hver minste ting blir stort for oss, er det ikke vanskelig å ikke være tilfreds. Jeg skal aldri disse asiatere igjen, som kommer til Norge med munnbind og Kodak. For vi sprayer oss med myggspray når ingen andre Botswanesere gjør det, vi tar bilde utenfor dagligvarebutikken og vi bruker magetaske(!!!)

Jeg skal innrømme at jeg gruet meg mer enn jeg gledet meg i tiden før avreise. Jeg ante ikke hva som skulle møte meg, og alt jeg hadde fått printer inn av info var at vi måtte være forsiktig med ditt og datt. Ja, vi er forsiktige! Vi bruker bilbelte når resten av befolkningen sitter på lasteplanet på hovedveien. Idag brukte jeg en utvasket, slapp tights som jeg kjøpte da jeg var 13 år, fordi den var i passende lengde til å bruke på treningssenteret.
Men ting er ikke så halvgale som jeg hadde fryktet. Folk er hyggelige. Veldig hyggelige! Og de er nysgjerrige. Kanskje ikke så rart da vi lyser opp i ‘mørket’ med vår gjennomsiktige hud som absolutt ikke har aktivert ett eneste pigment siden vi kom. Tvert i mot. Det har ikke vært vær til soling. Selv om det er sommersesong i Botswana nå, er det også regnsesong. Temperaturen er behagelig men solen har vi ikke sett særlig til enda.

Ikke at det har vært tid til å få øye på den heller.. Vi står klar for å bli hentet av Patrik (vår privatsjåfør #waka) kl 07.00, og arbeidsdagen er slutt kl 17.00. Etter jobb er det alltid noe vi må fikse, så vi er hjemme kl 18.30 og solen går ned 19.00. Så kosen sparer vi til helgene og vi gleder oss til å være ferdig på jobb på lørdag kl 13. Værmeldingen spår sol og vi har funnet et nydelig hotell borti gaten med restaurant, bar, basseng og INTERNETT!

Det vi måtte fikse etter jobb idag var litt endorfiner. Og OM vi fikset det! Vi dro til et treningssenter som Carmen har siklet etter siden hun oppdaget det forrige uke. Så hun fikk pumpet musklene sine mens jeg og Ann-Iren kastet oss med på gruppetrening. Vi møtte opp og fikk øye på instruktøren: en mørk, morsk, maskulin gangsterfyr. Timen het ‘high and low’ og aldri livet om dette kunne være noe annet enn badass styrketrening. Han satt på musikken og fyren klikket helt! ‘High and low’ ble til aerobictimen fra en annen verden – bokstavelig talt! Jeg følte jeg hadde vært på tivoli, og er det én plass jeg får gangsperre i morgen må det være i kjakene! Makan til gøy gruppetime skal SatsElixia jobbe lenge for!! Vi tok forresten bilde med instruktøren(Oti) for det er bare sånn vi gjør..

Så nå er det tid for natta og jeg satser på at Mr Mombati (firfislen bak boksen på rommet mitt) fikser myggen, mens jeg ligger i stjerne under myggnettet mitt og passer meg for å ikke bli spist av løver og sånn..

– Kristina

Annonser

Tiny update

Vi bor her nå 🙂 Myggnettene er på plass over sengene, felleskassen er opprettet, og middager frem til helgen innkjøpt. Vi har fått oss en fast sjåfør, som henter oss hver morgen, og hver ettermiddag etter jobb. Han heter Patric, og er tidligere soldat (10 år i militæret!). Det skulle man forøvrig ikke tro, da han er en koselig, middelshøy og tilsynelatende ung mann. Han har en koselig tøy-delfin i speilet i den røde toyotaen, som jeg tror vi kommer til å huske for alltid..

 

I går da vi ble hentet fra jobb, spurte jeg om trening i byen. Vi er nemlig blitt anbefalt byens største og beste gym, Active gym. Det er ikke så langt fra oss. Men på grunn av traffikkaoset veiarbeidet her forårsaker, er alle korte avstander blitt kø-områder nå.. Så selv strekninger på et par km opprinnelig, er nå områder vi frarådes å ferdes by feet.. Det er vi mindre begeistret for, men.. Vi tilpasser oss!

 

Sent på kvelden, etter å ha sjekket ut gymmet som vi ENDELIG skal teste i dag(!!!!) – gikk Kristina og jeg en liten 12 minutters tur til nærmeste hotell for å sjekke ut restaurant og nett der. Og OM vi gleder oss til å fortelle mer om det…!! Men det tar vi til helgen 😉
Så – i dag er det finally GYM DAY ! Jeg skal i alle fall ha en deilig styrke-økt, mens Kristina og Ann Iren er giret på dagens gruppe time der. Det er ganske spenstig da – gruppetime i Botswana!!

Første arbeidsdag! 09.01.17

I dag var det masse sommerfugler! Første arbeidsdag! Vi ble hentet av Matilda igjen, fordi vi ikke har fått oss en “fast” sjåfør ennå. Hun forseslo at vi får noen tips av våre nye kolleger i løpet av dagen. Vi hilste på de andre ansatte, og fikk skiftet til uniformene våre. Kristina la merke til at de ulike fargene vi har (lilla, lyse- og mørkeblå – matcher forhengene til behandlingsbenkene i lokalet 😀

Etter å ha blitt koblet opp på et noe saktegående nettverk, fikk vi sitte og skrive litt. Så ankom første pasient. En skulder-pasient! Ann-Iren har fått oppdraget om å være først i ilden. Vi er superspente!

I (Carmen) was up next! Og jeg er nå i ekstaaase 😀 Det var SÅ kjekt å få treffe en pasient, og få de riktige spørsmålene fra Matilda,- som får tankene inn i rett spor igjen. Og ikke minst- hun sa at vi skulle observere de første dagene, men jeg fikk gjøre mye mer enn det! Jeg fikk vise på en modell av bekkenet hva som skjer når en kvinne blir og er gravid, og forklarte de ulike ettervirkningene basert på bakhistorien vi fikk gjennom anamnesen. Deretter fikk jeg vise øvelser pasienten kunne gjøre hjemme og på arbeid, hvordan bena påvirkes av å gå i høye hæler, langtids sitting, og hvordan hun kan gjøre amming og generell aktivitet i dagliglivet bedre for seg selv!

Kristina er nestemann i ilden – og vi er supergira! It seems we’ll get a stroke patient today as well !! Beklager at vi høres så rå ut , det er bare så utrolig kjekt å være i gang, og føle seg til nytte, slik vi håpet på .. 🙂

Lunch var først kl.13 for A og K, mens C måtte vente til kl.14. Du vet du er gira når du ikke kjenner sulten før det, engang! #DeSomVetVet – da fikk vi også løpt bort på senteret som ligger like ved, og handlet vann- og adapter-forsyninger!

Planen er å registrere våre nye simkort etter jobb, slik at vi endelig vil bli mulige å ringe!

Huset

Vi Bor altså i et eget, svært hus. Det er etter norsk standard det vi vil kalle godt sikret med ekstra dørerer og låset, og hele tomten er inngjerdet. Så vi kan fint ta en dukkert i bassenget uten å være redd for å bli iaktatt! 😉

Jeg (Carmen) tok noen kjappe bilder før vi dro til arbeid i dag, slik at dere kan få se litt basics ! Soveromsbilder og detaljer uteblir for nå- men huset er stort, med stue, spisestue, kjøkken med åpning mot spisestuen, hvert vårt soverom og to bad – hvorav ett har BADEKAR ! <3

 

Dag 4 – Første møte med klinikken !

I dag hentet matilda oss kl. 10, for å gi oss en liten introduksjon til klinikkens plassering og drift. Vi fikk komme inn, og er mer enn fornøyde! Vi fikk en liten rundtur, og satte oss for å prate. Hun fortalte om hele sin utdanning, erfaring i Ohio, Chicago og Indiana, og hvordan hun leiet lokaler i Botswana da hun startet sin egen bedrift, frem til hun kjøpte, og bygget denne nye klinikken i 2014. Klinikken ligger plassert like ovenfor en koselig park kalt “The Minestone Park”, og har en liten bakgård hvor vi kan spise lunch 🙂

I dag spurte Matilda oss også om hvorfor vi ønsket å komme til Botswana, og hva vi ønsker å oppnå med oppholdet her, og en praksis i Francistown i forhold til å velge praksis i Norge. Forhåpentligvis klarte vi å uttrykke oss godt nok. I alle fall er vi glade for at hun spør oss om det, og at hun virker veldig opptatt av at vi skal kunne lære, og utvikle oss! I tillegg er det åpenbart viktig for henne at vi lærer oss mer om kulturen her, og forskjellene mellom aldersgrupper og de ulike stammene i Botswana – slik vi også har ulike kulturer innad samfunn og byer i Norge!

Søndagen videre innebar litt mer food-shopping, med hjelp fra vår “bror” Bodi. Han tok oss også til restauranten “Diggers Inn”, hvor vi fikk skikkelig internett for første gang i Francistown!! Vi fikk “skypedate” litt hjem, og postet et par bilder til Instagram. Dessverre hadde vi ikke PCene med oss, slik at bloggen ennå ikke kunne kobles opp. Men den som venter på noe godt… 😉

Vi ble litt modige et øyeblikk – og bestemte oss for å sjekke eksamenskarakterene. OG DET BLE SKÅLING! Vi er veldig glade, og kan endelig fokusere 100% fremover 😀 Vi hadde vårt første hjemmekokkelerte og selvkomponerte måltid (en kylling-og-fantastiske-eksotiske-grønnsaker-i-ildfast-form) i huset, og diskuterte fremføringen om Norge og norsk helsevesen, som Matilda har bestilt. Vi er i gang 😉

Del 2 – «Vi flytter inn!»

I dag er det allerede 2 netter siden vi kom til Matilda og Anders hjem. I går skaffet vi oss simkort (som ennå ikke er fullregistrerte, slik at de ikke kan brukes til å ringe med ennå..). Vi er dødsheldige, og overtar masse interiøs fra et vennepar av Matilda og Anders, som skal flytte tilbake til Skandinavia etter over et tiår i Botswana. Dagen i går ble derfor brukt til å flytte møbler inn i huset vi skal bo i, og også en del hagearbeid og rens av vårt fantastiske – wait for it – basseng!!

I dag har vi handlet basics som vaskemidler og toalettsaker, mat for de kommende dagene, og fraktet koffertene til huset. Vi flytter offisielt inn i kveld!

Følelsen er helt ubeskrivelig, egentlig. Det er et skikkelig lucky strike at vi er kommet hit, og vi har vært SÅ heldige frem til nå! Likevel har vi fått smake på kultursjokket allerede,- men på en sjarmerende måte. Vi startet dagen med en avtalt joggetur kl.8 med Matildas datter og venninne fra Zimbabwe (som er på feriebesøk!). Vi ble enige om å ta oss en halvtimestur før frokost. Men så var det dette med “African time”, da. Hehe. Yngstemann i familien, Matildas barnebarn Kjell (en ekte Botswansk hjerteknuser!!), ville være med. Så Kjell på trehjulsykkel ble med på vår “lille tur”, en 1,5 times gåtur, mens solen steg og gav oss fine skillemerker. Første suvenir ? 😉

Etter en herlig frokost (Norsk helgefrokost-standard, spør du meg!) – MED min ny-innhandlede cottagecheese (jeg er i ekstase), stelte vi oss for tur til sentrum og mat-shopping. Vi fikk da også sett Matildas Progressive Clinic for Physiotherapy for første gang. Et vakkert, sentralt bygg!

Vi tok oss et glass i skyggen mens vi ventet på Amos bror Bodi (barna til Matilda), som skulle hente oss hjem med varene. For en luksusdag!

Deretter bar det til våre – enn så lenge – naboer, paret som har supplert oss med alle møblene. Der fikk vi oss mer godt å drikke, og nye eksotiske syn. Mens vi satt i hagen og pratet om kulturforskjellene i Norge og de Afrikanske landene, kom nemlig en bananfugl flygende! Den satte seg i perfekt posisjon i gresset like ved bordet vårt, slik at Kristina fikk tatt et nydelig bilde!

Til slutt dro vi hjem og pakket endelig ut. Dette er vilt! Vi har offisielt flyttet inn by the Tati River! <3

I morgen blir vi hentet kl.10 av Matilda, for en nærmere kikk på klinikken. Vi er veldig spente, og hun ønsket at vi individuelt leverte en liten oversikt over hva vi ønsket å få ut av oppholdet og hva vi vurderer som våre største læringsbehov. Så nå er det bare å sette seg i tenkeboksen..

  1. Januar. 2017

Leaving Christmas in Norway for the exotic welcoming of Africa

Ps ! Bare første innlegg vil være på engelsk – sannsynligvis 😉

We met up to start out travel from Oslo. Our travel went on towards Dubai, and then to South Africa. Our last stop was Botswana. The whole journey looking back at it, went through really smooth! We were especially fond of the Emirates Airways, which did not lack on anything. We had a couple of good laughs, because Carmen always got the seat in the rare of the airplane, while Kristina and Ann-Iren were pretty close to each other further in front.

When we arrived in Dubai, we started to feel far away from home (sorry guys, but in a good way). The clean, great airport and all the different people, languages and shops! Small things perhaps, but enough to get us all worked up! This is all so exciting!

Long hours of waiting means a great amount of coffee (which no student would deny makes everything a little better!), and many great talks, so we got to know each other a little more already.

All the sudden we were boarding for South-Africa, again with the wonderful Emirates. And what a view we got! Another great airport, with cafes with views of grand hotels!

Ann-Iren and Kristina managed to find the Shololo-Lounge, which was the best part of the whole journey.. 2 hours of stay in the lounge, including taking a shower, free wi-fi, and all-you-can-eat bufee and soft drinks (more coffee, yes!).

As refreshed and uplifted women, we wandered through completely LOVELY african art shops, until we found our final gate. Boarding the little but charming Botswana Airways aircraft, we were ready for our final destination.

We have already noticed how different people communicate (verbally and non-verbally) here, and think we should be open minded towards this polite and welcoming host country. We had to answer some questions about our previous stays the last couple of moths, and open our suitcases for a guard in Francistown (Botswana). A female guard was surprised we brought so little for a whole 3 months stay. Haha! And we thought we had brought so much.. But then, we were finally through, and met our tutors husband and his friends who picked us up.

The drive through Francistown, and the arrival at their house, in which we will stay for our first 3 nights, was just so beautiful! So far, Botswana has offered so much more love and beauty than we ever expected.

Just few days ago, we got a mail from a previous student from Bergen (who also went several times to Botswana), who’s a family-friend of hosts. He told us that Matilda and Anders (our tutor and her -now- husband!) were getting married the same day as our arrival! We were so nervous about disturbing their wonderful day! But after bringing some sparkling wine and Norwegian chocolate hearts, we were having dinner with them and more of the family and their friends. They were very generous, and introduced us to national specialties, like the tasty meat called “Siswaa”, which is a slow cooked beef! A real treat.. We also got our christmas-vibes extended by the side dish “surkål”; red kale.