Min tur å blogge

Blogg 11.01.17 kl: 20.30 (Halv eight): Vi trives

Vi liker livet i Botswana. Nå er det én uke siden vi satte våre bein på Afrikansk jord og vi har fortsatt ikke blitt spist av løver og sånn. Det har vært en uke med mye fylde og konsistens kan du si. Francistown i seg selv er kanskje ikke den mest forrykende byen i verden, men når hver minste ting blir stort for oss, er det ikke vanskelig å ikke være tilfreds. Jeg skal aldri disse asiatere igjen, som kommer til Norge med munnbind og Kodak. For vi sprayer oss med myggspray når ingen andre Botswanesere gjør det, vi tar bilde utenfor dagligvarebutikken og vi bruker magetaske(!!!)

Jeg skal innrømme at jeg gruet meg mer enn jeg gledet meg i tiden før avreise. Jeg ante ikke hva som skulle møte meg, og alt jeg hadde fått printer inn av info var at vi måtte være forsiktig med ditt og datt. Ja, vi er forsiktige! Vi bruker bilbelte når resten av befolkningen sitter på lasteplanet på hovedveien. Idag brukte jeg en utvasket, slapp tights som jeg kjøpte da jeg var 13 år, fordi den var i passende lengde til å bruke på treningssenteret.
Men ting er ikke så halvgale som jeg hadde fryktet. Folk er hyggelige. Veldig hyggelige! Og de er nysgjerrige. Kanskje ikke så rart da vi lyser opp i ‘mørket’ med vår gjennomsiktige hud som absolutt ikke har aktivert ett eneste pigment siden vi kom. Tvert i mot. Det har ikke vært vær til soling. Selv om det er sommersesong i Botswana nå, er det også regnsesong. Temperaturen er behagelig men solen har vi ikke sett særlig til enda.

Ikke at det har vært tid til å få øye på den heller.. Vi står klar for å bli hentet av Patrik (vår privatsjåfør #waka) kl 07.00, og arbeidsdagen er slutt kl 17.00. Etter jobb er det alltid noe vi må fikse, så vi er hjemme kl 18.30 og solen går ned 19.00. Så kosen sparer vi til helgene og vi gleder oss til å være ferdig på jobb på lørdag kl 13. Værmeldingen spår sol og vi har funnet et nydelig hotell borti gaten med restaurant, bar, basseng og INTERNETT!

Det vi måtte fikse etter jobb idag var litt endorfiner. Og OM vi fikset det! Vi dro til et treningssenter som Carmen har siklet etter siden hun oppdaget det forrige uke. Så hun fikk pumpet musklene sine mens jeg og Ann-Iren kastet oss med på gruppetrening. Vi møtte opp og fikk øye på instruktøren: en mørk, morsk, maskulin gangsterfyr. Timen het ‘high and low’ og aldri livet om dette kunne være noe annet enn badass styrketrening. Han satt på musikken og fyren klikket helt! ‘High and low’ ble til aerobictimen fra en annen verden – bokstavelig talt! Jeg følte jeg hadde vært på tivoli, og er det én plass jeg får gangsperre i morgen må det være i kjakene! Makan til gøy gruppetime skal SatsElixia jobbe lenge for!! Vi tok forresten bilde med instruktøren(Oti) for det er bare sånn vi gjør..

Så nå er det tid for natta og jeg satser på at Mr Mombati (firfislen bak boksen på rommet mitt) fikser myggen, mens jeg ligger i stjerne under myggnettet mitt og passer meg for å ikke bli spist av løver og sånn..

– Kristina

Annonse:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *